Når man vurderer om surdeigsbrød er sunnere enn andre brødtyper, kan flere faktorer tas i betraktning. Surdeigsbrød lages ved en naturlig gjæringsprosess der en surdeigskultur brukes til å heve deigen. Denne kulturen er en blanding av villgjær og bakterier som lever i et symbiotisk forhold, du kan lese om hvordan du kan lage din egen surdeigstarter her. Denne prosessen kan resultere i flere mulige helsefordeler sammenlignet med brød som er hevet med kommersiell gjær.
Næringsopptak:
Surdeigsfermentering kan bidra til å bryte ned gluten, noe som gjør det lettere å fordøye for noen mennesker. Prosessen kan også redusere nivået av antinæringsstoffer som fytinsyre. Fytinsyre, som finnes i mange korn, frø, nøtter og belgfrukter, binder seg til mineraler som jern, sink, magnesium og kalsium, og kan redusere kroppens evne til å absorbere disse næringsstoffene. Imidlertid kan fermenteringsprosesser, som de som brukes i surdeigsbrødproduksjon, bidra til å redusere fytinsyrenivået, og dermed forbedre tilgjengeligheten av disse mineralene.
Glykemisk indeks:
Surdeigsbrød har ofte en lavere glykemisk indeks enn andre brødtyper. Dette betyr at de forårsaker en langsommere økning i blodsukkernivået, noe som kan være fordelaktisk for blodsukkerkontroll.
Mikrobiom:
De probiotiske bakteriene i surdeig kan ha en positiv effekt på tarmfloraen, selv om de fleste av disse bakteriene ikke overlever bakeprosessen. Likevel kan de metabolske produktene av disse bakteriene, som organiske syrer, ha en helsefremmende effekt.
Smak og holdbarhet:
Mange foretrekker smaken av surdeigsbrød, og fermenteringsprosessen kan forlenge holdbarheten til brødet uten bruk av konserveringsmidler.
Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle surdeigsbrød er skapt like. Kvaliteten og helsefordelene kan variere avhengig av faktorer som meltype, fermenteringstid og -metode, og andre ingredienser som brukes.